Fagbrev, svennebrev og mesterbrev: Her er forskjellene

Fagbrev, svennebrev og mesterbrev: Her er forskjellene

Etter å ha fullført et yrkesfaglig utdanningsløp og du har vært lærling, mottar du fagbrev eller svennebrev ved bestått fagprøve eller svenneprøve. 

Men hvorfor har vi to typer formelle sertifiseringer av yrkesfaglig utdannelse, og hva er forskjellen på dem? Og hvordan henger dette sammen med mesterbrev?

Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?

I Norge kan man ta enten fagbrev eller svennebrev etter yrkesfalig utdannelse med praksis, enten på videregående med ungdomsrett eller som praksiskandidat. 

Les mer om hva ungdomsrett innebærer her.

Et svennebrev får man vanligvis etter å ha gått et yrkesfaglig løp innen tradisjonelle håndverksfag. Dette er håndverk med lange tradisjoner, som tidligere har tilhørt håndverkslaug. 

Hvis du derimot går et yrkesfaglig løp i virksomheter eller bedrifter som tilhører industrien får du som regel fagbrev.

Skillet mellom svennebrev og fagbrev er også synlig i tittelen du ender opp med. Etter å ha mottatt fagbrev er du sertifisert fagarbeider i ditt fagfelt, mens med svennebrev er du en offisiell svenn i ditt håndverk. 

Formelt sett er det ikke noen forskjell på fagbrev og svennebrev når det gjelder å skaffe seg jobb. De viser begge at du har bestått fagprøve og læretid, og bekrefter kompetansen og kunnskapen din. 

Les mer om verdien av fagbrevet her. 

Svennebrevet, svenneprøven og tittelen svenn har lang historie i Norge. Før i tiden var gjerne en svenn også en omreisende fagarbeider, som tilbød sine evner og sin kompetanse på forskjellige steder. Svenner var knyttet til håndverkslaug, som ofte kunne disponere hus og mat til de omreisende arbeiderne i lauget. 

I Norge kan du ta fag- eller svennebrev i nesten 200 ulike yrkesfelt.

Hva er et mesterbrev?

Du kan ta mesterbrev hvis du allerede har fagbrev eller svennebrev i et fagfelt som kan kategoriseres som et mesterfag. Du må også ha fullført nok praksis i yrket det gjelder for å kvalifisere til mesterbrev.

Trykk her for å lese mer om hva mesterbrev er her.

Når du tar en mesterprøve, får du undervisning i ledelse, etablering og organisering. Dette er fordi det skal være enklere å starte egen virksomhet når du har kvalifisert til mesterbrev i et fagområde. 

Les mer om mesterbrev som institusjonskokk eller mediegrafiker på våre nettsider her.

«Mester» er en beskyttet tittel i Norge, og det er derfor et krav at du har mesterbrev for å kunne kalle deg mester eller håndverksmester i et fag. Mester er den høyeste tittelen som finnes i håndverksfag i Norge, og det er derfor strenge krav før man kan oppnå tittelen.

Som håndverksmester kan du også ta inn lærlinger i virksomheten din, slik at de kan fullføre fag- eller svenneprøve.

Vil du søke om mesterbrev? Det gjør du her.

Kontakt oss i dag – vi kan hjelpe deg med spørsmål om lærlingtid og fagbrev

Har du spørsmål om fagbrev, svennebrev eller mesterbrev? Vi kan hjelpe deg. Ta kontakt med oss her, eller ring oss på nummer +47 32 89 04 54.