Dette lover politikerne yrkesfag før valget

Vi har tatt en kikk på partienes valgprogram før høstens stortingsvalg, for å finne ut hva de lover yrkesfag før neste periode.

Foto: Stortinget

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet vil ha en fremragende yrkesfagutdanning i Norge, gjøre det mer attraktivt og øke gjennomføringen andelen betraktelig.

Blant annet vil de bevilge minst en milliard kroner til yrkesfag i neste periode, rekruttere og videreutdanne flere yrkesfaglærere og styrke yrkesfaglærerutdanningene.

Resten av løftene kan du lese på APs egne sider.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet vil styrke de yrkesfaglige utdanningene, blant annet gjennom et løft for yrkesfaglærerne, og stimulere flere til å ta yrkesfaglig utdanning. Et mesterbrev skal være like respektert som en mastergrad.

De vil tilbakeføre eier- og finansieringsansvaret for fagskoler til staten, og sikre et poengsystem som gir sømløse overganger mellom relevante fagskole- og universitets-/høyskoleutdanninger.

Se FRPs partiprogram her.

Høyre

Elever som tar yrkesfag skal spesialisere seg tidligere. Mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med, skal gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet.

De vil blant annet øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene og ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.

Les mer om Høyres løfter rundt yrkesfag her.

Kristelig Folkeparti

KrF mener det må tas store grep for å hindre at elever faller ut av videregående skole. Utfordringen er spesielt stor på yrkesfaglig utdannelse, og de ønsker derfor et yrkesfagløft og endringer i utdanningssystemet.

De mener blant annet at læreplanen i fellesfagene må tilpasses yrkesfagene, og knyttes tettere til den praktiske læringen. De vil også legge til rette for spesialisering tidligere i utdanningsløpet. Tilbudet må tilpasses kompetansebehovet i arbeidslivet.

Les mer om KRFs valgløfter for yrkesfag her.

Miljøpartiet De Grønne

MDG mener at yrkesfagutdannelsen må være virkelighetsnær og grundig. Da er dybdelæring, spesialisering og mulighet til å prøve seg avgjørende.

De vil legge til rette for at skole, bedrifter og nærmiljø tilbyr opplæring som ivaretar lokale ressurser og tradisjoner, og det lokale næringslivets etterspørsel. De vil også fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger og øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet.

Les mer om Miljøpartiet De Grønnes valgprogram her.

Senterpartiet

Senterpartiet vil styrke yrkesfagenes status og satse kraftig på å øke antallet lærlingeplasser. Deres mål er å øke rekrutteringen til yrkesfag, skaffe flere lærlingplasser, bedre kvaliteten på fagopplæringen og redusere kostnadene ved å ta fagopplæring.

De vil blant annet øke lærlingtilskuddet og stille krav om minst tre lærlingplasser per 1000 innbygger, og minst tre per 5000 innbygger i fylkeskommunen.

Les mer om SPs valgløfter her.

Sosialistisk Venstreparti

De mener at Norge skal være en kunnskapsnasjon, og vi trenger flere og gode fagarbeidere. SV vil derfor bruke mer ressurser på god rådgivning, oppfølging og bedre muligheter for å ta eksamener som mangler for å få studiekompetanse.

De vil blant annet ha et mangfoldig og kvalitativt fagtilbud, slik at flest mulig ungdommer får et utdanningstilbud i nærheten av hjemstedet. De vil også innføre mer fleksibelt yrkesfag, samt gjøre fellesfagene mer relevante for arbeidslivet elevene skal ut i.

Les mer om SVs løfter før høstens stortingsvalg her.

Venstre

Venstre mener fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære og mindre teoretiske.

De vil blant annet opprette en egen rådgiverutdanning for å sikre elever god veiledning. Fjerne kravet om generell studiekompetanse ved noen studietilbud for å gjøre det enklere for elever med fagbrev. De vil at utstyrsparkene ved skolene tilsvarer de man finner i arbeidslivet, evaluere ordningen med påbygg og åpne opp for at man kan ta dette over to år.

Les mer i Venstres partiprogram her.